Tips for å utvikle seg til en effektiv ledergruppe: Bygg psykologisk trygghet og robuste relasjoner mellom medlemmene av ledergruppen
Det er ikke uvanlig at ledergruppens leder overvurderer nivået av psykologisk trygghet i egen ledergruppe. Jeg glemmer aldri en toppledergruppe jeg skulle tilbringe en dag sammen med. De hadde invitert meg til å snakke om kjennetegn ved effektive ledergrupper og å lede en diskusjon om hvordan deres gruppe fungerte med hensyn til hvert av disse kjennetegnene. Da jeg hadde gjort meg ferdig med poenget om psykologisk trygghet, reiser lederen av ledergruppen seg, en skikkelig alfa-hann, ser på hvert enkelt av medlemmene og spør med mistro i stemmen: «Det fins da ingen i denne ledergruppa som ikke tør å si ærlig og direkte hva de mener?» Det ble helt taust i noen lange sekunder, inntil en mann tok motet til seg og nølende sa: «Jo, jeg må nok innrømme at jeg noen ganger tenker meg godt om før jeg sier hva jeg mener her, og særlig hvis jeg får inntrykk av at du kommer til å mislike det jeg skal si.» Heldigvis ble han ikke stående alene, for dette utløste en bølge av bekjennelser fra de andre medlemmene. Vi endte med å bruke en drøy time på å snakke om den (manglende) psykologiske tryggheten i ledergruppen, hvilke konsekvenser det hadde, og hva de, og ikke minst gruppens leder, kunne gjøre for å øke den.
Hva er essensen av psykologisk trygghet? «Mor» til psykologisk trygghet, professor Amy C. Edmondson ved Harvard Business School, hevder at mange mistolker hva psykologisk trygghet er. De tror at det først og fremst dreier seg om å skape hyggelig og god stemning i gruppen, og hvor ingen trenger å være redd for at noen sier noe som kan oppleves som ubehagelig eller krevende for andre. Essensen av psykologisk trygghet dreier seg imidlertid om å skape en felles tro eller oppfatning blant gruppens medlemmer om at man ikke blir latterliggjort, avvist eller straffet hvis man deler det man mener er viktig at blir sagt for at gruppen skal lykkes. Det kan være å formidle mer eller mindre gjennomtenkte ideer og synspunkter, å utfordre hverandres perspektiver eller hvordan man synes ting fungerer, å gi hverandre direkte tilbakemeldinger, å jobbe seg gjennom tøffe uenigheter og å innrømme feil, sårbarheter og hva man trenger hjelp til i gruppen. Man kan derfor si at en ledergruppe med høy psykologisk trygghet har greid å utvikle robuste relasjoner mellom medlemmene – relasjoner om både tåler direkte tale og at man innrømmer feil og usikkerhet overfor hverandre. I et klima preget av stor psykologisk trygghet vil medlemmene ikke bare tro at de ikke straffes for å være ærlig, åpen og direkte – de vil oppleve at det virkelig verdsettes, selv om det som sies kan være ubehagelig både å høre og å si.
Hva er klassiske symptomer på lav psykologisk trygghet i en ledergruppe? Hovedsymptomet er at viktige meninger og spørsmål holdes tilbake av medlemmene, enten fordi du antar at det vil straffe seg å fremme disse, eller at du er usikker på om denne formen for åpenhet virkelig blir verdsatt i gruppen. Du kan for eksempel legge merke til om disse meningene og spørsmålene i stedet florerer i forkant av, i pausene eller i etterkant av møtet, eller mellom to og to i ledergruppen. Når saken diskuteres i ledermøtet, er imidlertid meningene borte eller pakket inn på en måte som gjør at de blir ukontroversielle og heller ikke skaper noe ubehag eller friksjon. Lav psykologisk trygghet vil også vise seg utenom ledermøtene ved at medlemmer som bør ta opp potensielt ubehagelige ting med hverandre, lar være å gjøre det fordi de forventer negative reaksjoner.
Hvis dere har gjennomført en kartlegging av ledergruppens fungering med effect, kan dere starte med å se hvordan dere skårer på skalaen Psykologisk trygghet. Se både på gjennomsnittskåren og på hvor stor spredning det er i medlemmenes opplevelse. Grovt sett kan vi si at gjennomsnittsskårer over 6 (tilsvarende en universitetskarakter på B+ eller høyere) indikerer at ledergruppens medlemmer vurderer den psykologiske tryggheten som høy. Gjennomsnittsskårer lavere enn 5 (tilsvarende en universitetskarakter på C eller lavere), tilsier at gruppen bør se nærmere på hva den kan gjøre for å øke den psykologiske tryggheten. Er gjennomsnittskåren under 4 på Psykologisk trygghet (tilsvarende en universitetskarakter på D eller lavere), tyder det på at ledergruppen preges av lav psykologisk trygghet, og at de fleste av medlemmene opplever det som krevende å være åpen og ærlig om forhold som bør komme fram for at gruppen skal lykkes. Du kan også ta en kikk på hvordan ledergruppen vurderer seg på effect-skalaene Riktig sammensetning, Fravær av relasjonskonflikt, Fravær av politisk spill, og Effektiv teamledelse. Disse fire dimensjonene henger ofte tett sammen med nivået av psykologisk trygghet i gruppen.
Tenk gjennom hva du kan gjøre for å øke den psykologiske tryggheten i ledergruppen, og hvordan dine handlinger og måter å kommunisere på iblant kan oppleves som hemmende på den psykologiske tryggheten. Det viktigste en kan gjøre for å øke den psykologiske tryggheten i en ledergruppe, er å ta sjansen på å oppføre seg som om den psykologiske tryggheten er høy i gruppen, og erfare at det faktisk ikke straffer seg å oppføre seg slik, men at det blir verdsatt. Det innebærer at gruppens medlemmer, og ikke minst gruppens leder, må være bevisst på hvordan de responderer når noen handler på en måte som forutsetter psykologisk trygghet, og at de viser at denne typen handlinger verdsettes, selv om det kan være ubehagelig å høre det som blir sagt. Hvis dere utformer en teamkontrakt (se https://www.nhh.no/research-projects-and-groups/start-smart/ ), kan dere skrive inn hva dere vil gjøre for at den psykologiske tryggheten skal øke i ledergruppen, og hva man skal gjøre hvis man opplever den psykologiske tryggheten som lav. Synes du psykologisk trygghet er spennende og har lyst til virkelig å fordype deg i fenomenet, må du unne deg å lese Amy Edmondsons bok The Fearless Organization: Creating Psychological Safety in the Workplace for Learning, Innovation, and Growth.
I 2026 kommer Bård Fyhn – den personen i Norge som vet mest om psykologisk trygghet – med boka Psykologisk trygghet i det norske arbeidslivet. Boka til Bård er grundig og forskningsbasert. Samtidig er den lettlest, gir en praktisk innføring i hva psykologisk trygghet er og ikke er, og hva du kan gjør for å øke tryggheten på arbeidsplassen din. Du finner også mange lærerike videoer om temaet på YouTube ved å bruke søkeordene «psykologisk trygghet» eller «psychological safety»
Tipsene er basert på deler av kapitlet «Hvordan håndtere ledergruppen fem store utfordringer» av Henning Bang, fra boka «Lederoppskrifter», redigert av Mats Kristensen, Øyvind Lund Martinsen og Anders Dysvik (2025), samt boka «Effektive ledergrupper» av Henning Bang og Thomas Nesset Midelfart (2019)
